Til deg som lo…

Jeg vet det for meg til å virke litt dum, og jeg vet det er ting en 20 åring egentlig burde klare. Det blir faktisk definert som et handicap, selvom jeg vet det ikke synes på utsiden. Det føles jo ikke som et handicap heller.

Men det stopper deg ikke fra å le…

Men viste du at jeg fikk for sent hjelp? At jeg har jobbet med det hele livet? At jeg jobber med det hver eneste dag. Men at det mest sannsynlig aldri går helt bort. Men jeg jobber fortsatt med å forbedre meg. Hver eneste dag.

Men du ler likevel… Og jeg hører foresten veldig godt forskjell på hvordan dere ler. Noen gjør det som om det det var en vits. Som om det var morsomt, noe det ofte er. Det er ofte disse som sier beklage når jeg forteller dem grunnen. Men noen ganger høres latteren ut som direkte mobbing. Jeg kan høre det på latteren din at du synes jeg virker dum. Og du enser det ikke en gang når jeg forteller deg fornærmet hvorfor det skjedde….

Tenk deg om neste gang.

-Hilsen Dysletikeren.

large


Lille søsteren min som er tre år yngre enn meg leste fortere enn meg før hun gikk i 4. klasse, men så langt i år har jeg lest 17 bøker, og leste hele Hunger Games serien på en måned. Så selvom jeg leser fort nok til å akkurat kunne følge med på tekstingen på tv (sist jeg sjekket) har jeg lest 17 bøker mer enn lillesøster. 17 bøker i seg selv er en ganske god seier. Tenk deg om neste gang du ser noen skrive noe feil, det kan hende at h*n ikke kan noe for det. Og det kan hende h*n er mye mer vell lest (smart) enn deg.

Reklamer